Blindtest – Tuborg Green vs Grans Premium

Dagens test blir mellom to «billig-øl» – Tuborg Green (heretter kalt for Grønn – det er ingen grunn til å bruke engelsk på et dansk øl produsert i Norge) mot Grans Premium (og hva skal vi kalle den da?). Alt lå til rette for en behagelig test – en lang varm dag (etter min målestokk), en mage full av Boden Pizza og en småtrøtt sjel etter arbeidsdagen.

Som alltid var det en uhildet person som fikk oppgaven med å merke og fylle glassene. Dessverre klarte denne personen å overse min siste beskjed: «Ikke fyll opp enda – jeg må ordne noe først». Når jeg kom tilbake etter et par minutter så var glassene halvfylt og skummet var nesten borte. Panikken slo meg og jeg ropte ut min fortvilelse over at denne viktige testen skulle falle i fisk på grunn av at folk ikke følger med når man gir beskjeder. Min bedre halvdel fnyste dette bort og skjenkte opp glassene slik at det etterlengte skummet igjen toppet glassene.

Med en del grynt og sukk tok jeg de to skummende glassene med meg og satt meg klar med skjemaene. Dette bør virkelig ikke skje igjen – tenk hvis det hadde vært 2 fine belgiske øl! Rutinene må skjerpes ved blindtester. Kanskje det trenges to uhildete personer som står for skjenking og merking i fremtiden og  en egen kontrollkomité?

TIlbake til testen. At det var to billig-øl ga ingen store forhåpninger om at dette skulle bli de store smaksbombene. Tuborg Grønn er lisensprodusert hos Ringnes og er beregnet på de enkle ganer som ikke ønsker noe særlig annet enn billig, klart, iskaldt og lettdrikkelig øl. Grans sitt øl er preget av den samme tanken – og det er jo et Rema-øl – altså billig og funksjonelt. Har ingen problemer med å innse at det er veldig godt med en iskald pilsner når det er varmt ute – og ganen er ekstra tørst.

Øl – A: Aroma/bouquet var forsåvidt grei. Grei humleduft og fin og mild maltduft, merket ingen særlige andre aromatiske preg. Dette ble 8 av 10. Utseende var upåklagelig, klar og lys – men jeg måtte jo trekke litt på grunn av manglende skum (ha, ha – det var nok testpersonalets skyld!). Det ble 5/6. Smaken var ikke allverden. Skuffet på malt, balanse og øvrige smakskarakter – 14/19. Synes at det var grei fylde i forhold til forventningene, men kunne ikke gi mer enn 3 av 5 mulige. Drikkbarhet og allment omdømme ga jeg 6 av 10 på. Kommentaren min var at dette var en grei hverdagspils med en behagelig bitterhet, men at det er mye som mangler på at det kan kalles et godt øl. Totalsum ble 36 poeng som er typeriktig, men visse tiltak motiverte for forbedring.

Øl B: Dette var klart mindre aroma i. Greit med malt, mangler mye på humle og andre aromatiske karakteristikker – fikk 5 av 10. Utseende var greit, klar og lys – mangler skum (igjen vet vi hvem vi skal skylde på!) 5/6. Smaken var svært skuffende. Ettersmak og balanse skuffet veldig – vassent og søt i starten, ingen ettersmak. 10 av 19. Nesten ingen kropp/fylde – 2 av 5. Drikkbarheten havnet på 4 av 10. Svært skuffende øl som mangler smak. Dette var vann med en dråpe øl i seg. Totalsum ble 26 – godtagbar i typeriktighet, men krever forbedring.

Så var det store spørsmålet – hvem er hvem? Jeg liker jo at outsidere vinner – og klarer derfor aldri å tippe rett i fotball eller odds (men hvis jeg engang vinner så blir jeg nok rik). Det ble dessverre slik jeg forventet. Tuborg grønn vant overlegent – Grans Premium må nok gjøre noe mer enn å lagre sitt øl på fat i 50 dager for å treffe min gane.

Så til alle dere som ønsker billig, lettdrikkelig øl for en billig penge – når valget står mellom en kasse premium eller grønn så er nok sistnevnte å foretrekke. Min anbefaling er nok heller å bruke pengene på litt mindre og litt bedre øl.