Maredsous triple 10

Bare belgisk øl er belgisk øl!

Man forventer noe helt for seg selv når man har hentet opp en liten flaske med belgisk triple fra kjellern, og denne lever virkelig opp til forventningene. En triple er et sterkt øl som er brygget på tre ganger så mye av alt, untatt vannet. Dermed blir det sterkt og smakfullt.

Skummet er flott, men også denne faller litt for raskt. Fargen er amber og gir forventninger om litt mer maltsmak. En søtlig maltduft med anelse av honning, banan, et hint av sjokolade/karamell, litt frukt gir antydninger av at dette blir mye god smak. Og det smaker bare så nydelig – honning, himmelsk malt, frukter, – og en smak av alkohol er absolutt til stede, uten at den blir for påtrengende. Ølet er ettergjæret på flaske og karboneringen er meget behagelig.

Etter som det er en triple er det mye alkohol i ølet – 10% er mye, og det merkes en tydelig varme både i mage og hode av dette. Man drikker ikke en kasse av dette ølet! Men den ene flasken er en flytende åpenbaring av hva som er mulig å lage av humle, gjær, malt og litt sukker. De er ikke så opphengt i renhetsloven i Belgia – og de lager så mye bedre øl enn oss! Hvis reinkarnasjon er mulig vil jeg gjerne bli en belgier neste gang!

Løp og kjøp!

Snake Dog IPA

Der var det sannelig fredag igjen. Taco’n er fortært, bikkja er lufta og ungene er allerede inne i en lett sukker-rus på grunn av Cola og Is. Dermed ligger alt klart for helgens første test.

Denne gangen går ferden til Denver, Colorado, USA. Michael Jackson (altså ikke the king of pop – men den andre som også kalles Beer Hunter) omtalte USA som et av de desidert mest spennende områdene for øl. Grunnen til dette var eksplosjonen av nye mikrobryggerier, og at det ikke er en så konservativ bryggestil som det finnes i en rekke europeiske land.

Snake Dog IPA kommer fra Flying Dog Brewery som ble startet i 1983. De omtaler selv IPA’n som en Humlebombe og det er benyttet to amerikanske humlesorter – Columbus og Warrior – i ølet. IPA’n er også tørrhumlet. Og hvis du skulle lure på det: IPA er Indian Pale Ale, en ølsort som oppsto på grunn av eksporten til India. Man trengte en Ale som tålte litt lagring på turen. Resultatet ble en sterkere og mye mer humlet variant.

Allerede når jeg skjenket glasset oppsto det en lifflig humleduft i rommet. Skummet var lyst og fint, men falt litt raskt sammen. Aromaen er full av humledufter, dette tørrhumlete ølet har en masse spennende nyanser av blomstereng og harpiks – og jeg aner litt eikefat i duften. Man kan også ane en maltduft langt bak all humlen, men det meste drukner i kraftig humle.

Smaken er en eksplosjon av humle. Hvis du lurer på hvordan humle smaker, noe som man lett kan undre seg over hvis man bare drikker light-beer, sommer-øl, grill-pils etc, så er dette en fin måte å lære på. Men det er best at jeg advarer litt mot at du kan få deg en kraftig overraskelse. Dette er svært bittert for uvante ganer. Etter den voldsomme eksplosjonen er det nyanser av sitrus og gress – kanskje litt karamell i avsluttningen. En fin tørrhet fremhever totaliteten slik at det blir en meget god øl. Alkoholprosenten er på 7.1 og man kan ane en viss alkoholsmak i ølet, men ikke i en forstyrrende grad.

Dette er som nevnt en smaksbombe, ikke en øl for å drikke store mengder av. Men, når flasken var tom så ville jeg absolutt ha en til – dessverre hadde det lokale polet kun en sort IPA. Har du ikke smakte IPA så anbefales det absolutt.

Hjemmebrygget Ale vs Lager

En av de flotteste tingene ved å like godt øl er at det finnes så fantastisk mye godt øl der ute. Hjemmelaget øl er en opplevelse som du bør prøve. Aller best blir det jo hvis du brygger det selv (noe jeg selvsagt gjør). Fra min bryggerkompis fikk jeg en spennende øl «Black sheep». Denne delte han opp i to og brukte alegjær på den ene og lagergjær på den andre. Dermed blir dette virkelig en spennende test på om jeg kan klare å finne en forskjell på disse.

Det første som slo meg var at det var en markant forskjell på skumfasheten i disse. Lagervesjonen var mer luftig, men falt raskt sammen. Ale’n var tettere og holdt lengre. Duften var nokså lik, men jeg syntes det var noe mer humle i lagerversjonen. Fargen og klarheten var identisk (dette er en meget mørk øl så det er litt vanskelig å bedømme klarhet).

Smaksmessig var det forskjell. Lager var mer søt enn jeg ville trodd, men var litt lite utfordrende ellers. Al’n hadde en rekke smaksmomenter som var mer spennende og utfordrende. Det var også en mer eleganse i sødmen til Alen en i Lageren. Humlesmaken var identisk så det var litt rart at lageren duftet såpass mye mer av humle. Kan dette komme av at Ale-gjær gir en rekke andre duftnyanser som skjuler litt av humlen?

Alt i alt – og neppe som et sjokk for meg som er en ale-fanatiker – Ale-versjonen var bedre. Mer balansert, mer utfordrende og mer spennende.

Gir ingen poeng denne gangen, men ser frem til en blindtest med hjemmebrygget vs. kjøpøl en gang i fremtiden. Utfordringen her blir å finne en kjøpøl og en hjemmebrygget som er nokså lik hverandre.