Ayinger Winter Bock

Siden man bor på en plass hvor det lokale polet ikke tar inn så veldig mye spennende må man reise litt for å finne noe nytt og spennende. Heldigvis bor man nært finskegrensen! I de finske Alko (for et passende navn på et pol!) finner man mye mer spennende utvalg enn på norske småpol!

Denne gangen falt valget på en flaske Ayinger Winter Bock. Ayinger er et tysk bryggeri med lange tradisjoner – og winter bock lovde jo godt.

Ølet er meget mørkt, med mye deilig skum. Dessverre faller skummet nokså fort, men det er svært mye kullsyre i dette ølet. Masse duft av melasse og lakris lover godt. Smaken er svært preget av salt lakris og melasse – lite humlepreg.

I mine øyne ble dette litt for mye av det gode. Synes dette ikke er særlig balansert eller behagelig. Det blir overdevent og ubalansert.

Kan dessverre ikke gi denne mer enn en svak 4′er.

weihenstephaner kristall weissbier

Jeg har et litt tvetydig forhold til hveteøl. Av og til er det nydelig med en hveteøl, mens andre dager kunne jeg ikke tenke meg å drikke hveteøl i det hele tatt. I dag var det en typisk hveteøl-dag. Med over 20 grader og solskinn blir man jo fort litt tørst – og når det sto en iskald hveteøl i kjøleskapet så ble fristelsen for stor.

Jeg satt meg til rette på verandaen med et godt halvlitersglass og skjenket opp. Dette er en filtrert hveteøl og dermed er den krystallklar. Med masse deilig kritthvitt skum er det et innbydende øl. Smaken er delikat og behagelig. Litt banan og sitrus er det i smaken, men dette er en veldig mild hveteøl. Synes den matcher solskinn og verandaliv perfekt. Den blir faktisk bedre og bedre jo lengre ned i glasset man kommer.

Ølet har ikke like mye preg av gjær som ufiltrerte hveteøl har, men det var fremdeles nok til å skape litt spenning.

Gir den 5 poeng.

Weltenburger Kloster anno 1050

Av og til (eller nokså ofte faktisk) vil man slappe av med en god øl. I dag var den følelsen så sterk at jeg til slutt måtte gi etter og lete etter en godbit i kjellern.
Fikk en øl i bursdagsgave – og den går ned nå!

Siden dette er en dag for avslapping valgte jeg å glemme dommerskjemaet og heller formidle gleden av en god øl uten poengsummen i bakhodet. Ølet stammer fra Tyskland fra et bryggeri ved Donau som ble startet av noen benediktermunker i 1050. Dette gjør bryggeriet til verdens eldste klosterbryggeri.

Så var det tid for litt nytelse!

Ølet er lyst og fint – kanskje en anelse rødt i fargen. Skummet er relativt fyldig, men faller litt raskt sammen. Duften er meget god med mye malt og minner om hjemmebrygget øl. Fin smakshumle – kunne ha hatt litt mer bitterhet kanskje. Aner litt citrus i duften

Smaken er overraskende søt i forhold til fargen. Hadde nok forventet mer tørrhet og bitterhet, men dette er ikke ubehagelig – laangt ifra. På tross av at det kun er 5 % i denne så merkes en svak alkoholisk smak, noe som gir inntrykk av at det kunne ha vært en kraftigere øl. Det smaker av honning og litt citrus. Humlingen gir også et preg av blomstereng i smaken. Minner faktisk mye om en lys norsk bayerøl.

Totalt sett er dette en meget god øl for en fredagskveld. Skulle jeg ha gitt karakter på denne så hadde det blitt rundt 40 av 50 mulige (litt minus for skummet og for litt for mye restsødme etter min smak – for denne typen øl).