Blindtest – Tuborg Green vs Grans Premium

Dagens test blir mellom to “billig-øl” – Tuborg Green (heretter kalt for Grønn – det er ingen grunn til å bruke engelsk på et dansk øl produsert i Norge) mot Grans Premium (og hva skal vi kalle den da?). Alt lå til rette for en behagelig test – en lang varm dag (etter min målestokk), en mage full av Boden Pizza og en småtrøtt sjel etter arbeidsdagen.

Som alltid var det en uhildet person som fikk oppgaven med å merke og fylle glassene. Dessverre klarte denne personen å overse min siste beskjed: “Ikke fyll opp enda – jeg må ordne noe først”. Når jeg kom tilbake etter et par minutter så var glassene halvfylt og skummet var nesten borte. Panikken slo meg og jeg ropte ut min fortvilelse over at denne viktige testen skulle falle i fisk på grunn av at folk ikke følger med når man gir beskjeder. Min bedre halvdel fnyste dette bort og skjenkte opp glassene slik at det etterlengte skummet igjen toppet glassene.

Med en del grynt og sukk tok jeg de to skummende glassene med meg og satt meg klar med skjemaene. Dette bør virkelig ikke skje igjen – tenk hvis det hadde vært 2 fine belgiske øl! Rutinene må skjerpes ved blindtester. Kanskje det trenges to uhildete personer som står for skjenking og merking i fremtiden og  en egen kontrollkomité?

TIlbake til testen. At det var to billig-øl ga ingen store forhåpninger om at dette skulle bli de store smaksbombene. Tuborg Grønn er lisensprodusert hos Ringnes og er beregnet på de enkle ganer som ikke ønsker noe særlig annet enn billig, klart, iskaldt og lettdrikkelig øl. Grans sitt øl er preget av den samme tanken – og det er jo et Rema-øl – altså billig og funksjonelt. Har ingen problemer med å innse at det er veldig godt med en iskald pilsner når det er varmt ute – og ganen er ekstra tørst.

Øl – A: Aroma/bouquet var forsåvidt grei. Grei humleduft og fin og mild maltduft, merket ingen særlige andre aromatiske preg. Dette ble 8 av 10. Utseende var upåklagelig, klar og lys – men jeg måtte jo trekke litt på grunn av manglende skum (ha, ha – det var nok testpersonalets skyld!). Det ble 5/6. Smaken var ikke allverden. Skuffet på malt, balanse og øvrige smakskarakter – 14/19. Synes at det var grei fylde i forhold til forventningene, men kunne ikke gi mer enn 3 av 5 mulige. Drikkbarhet og allment omdømme ga jeg 6 av 10 på. Kommentaren min var at dette var en grei hverdagspils med en behagelig bitterhet, men at det er mye som mangler på at det kan kalles et godt øl. Totalsum ble 36 poeng som er typeriktig, men visse tiltak motiverte for forbedring.

Øl B: Dette var klart mindre aroma i. Greit med malt, mangler mye på humle og andre aromatiske karakteristikker – fikk 5 av 10. Utseende var greit, klar og lys – mangler skum (igjen vet vi hvem vi skal skylde på!) 5/6. Smaken var svært skuffende. Ettersmak og balanse skuffet veldig – vassent og søt i starten, ingen ettersmak. 10 av 19. Nesten ingen kropp/fylde – 2 av 5. Drikkbarheten havnet på 4 av 10. Svært skuffende øl som mangler smak. Dette var vann med en dråpe øl i seg. Totalsum ble 26 – godtagbar i typeriktighet, men krever forbedring.

Så var det store spørsmålet – hvem er hvem? Jeg liker jo at outsidere vinner – og klarer derfor aldri å tippe rett i fotball eller odds (men hvis jeg engang vinner så blir jeg nok rik). Det ble dessverre slik jeg forventet. Tuborg grønn vant overlegent – Grans Premium må nok gjøre noe mer enn å lagre sitt øl på fat i 50 dager for å treffe min gane.

Så til alle dere som ønsker billig, lettdrikkelig øl for en billig penge – når valget står mellom en kasse premium eller grønn så er nok sistnevnte å foretrekke. Min anbefaling er nok heller å bruke pengene på litt mindre og litt bedre øl.

Blindtest: Mack Bayer vs Frydenlund Bayer

Da var det klart for en ny test av to av mine favoritter i dagligvarebutikkene. Mack Bayer mot Frydenlund Bayer.

Normalt har jeg brukt å handle Frydenlunds bayer, men når den ikke har vært tilgjengelig har jeg tatt en Mack. Begge to er gode øl og det var med en viss spenning jeg gikk i gang med testen. Etter å ha funnet en uhildet person til å skjenke glassene og merke flasker og glass,  var det bare å hive seg over godsakene. Også denne gangen var det en A-B merking, teoretisk sett kan man jo teste 29 øl samtidig ved å bruke alfabetet – hmm kanskje det hadde vært en idé? En virkelig stortest – men det er mulig man hadde blitt litt sliten i smaksløkene når man kom til XYZ.

Vel, nok om det. Været og stemningen var perfekt for en Bayer. Litt sen ettermiddag, god og mett i magen, øsende regnvær ute – og sur vind fra alle kanter – “Bayer-vær!”.

A: Testens mørkeste øl. Er nokså sikker på at dette er mack sitt øl.  En flott Bouquet med kaffetoner, søtlig duft og et hint av Sirup. Maks score på 6 poeng. Utseende er mørkt og rødlig, også denne gangen er skuffelsen over skummet tilstedet. Er det så vanskelig å lage et masseprodusert øl med skikkelig skum? 5 av 6 poeng. Smaken var god med sirup/honning, en anelse sjokolade og kaffe, litt bitter – 18 av 19. Kropp/fylde ble full pott – 5 av 5 mulige. Drikkbarheten satt jeg til 7 da jeg syntes dette ølet ble litt vel søtlig for min gane. Totalt 44 poeng – Eksepsjonelt typeriktig. Lite eller ingen forbedring kreves.

B: Et noe lysere øl. Duft av honning og eple – 8 av 10 poeng. Utseende var det ingen ting å si på. Et bedre skum enn A ga full pott på 6. Smaken var mer fruktig med hint av epler og sirup. Ikke noe kaffepreg av betydning – 17 av 19 mulige. Et litt mindre fyldig øl og dermed kun 4 av 5 poeng i kropp/fylde. Drikkbarheten i dette ølet synes jeg var bedre og ga den derfor 8 av 10. Noe mindre søt og personlig mener jeg at dette ølet er bedre balansert enn A. Total poengsum ble 43 – Eksepsjonelt typeriktig. Lite eller ingen forbedring kreves.

Så var det på tide å se på fasiten – A: Mack Bayer B: Frydenlund Bayer. Det ble ingen klar seier, men i sum er det Mack som vinner. Personlig foretrekker jeg Frydenlund, men seieren går til Mack også denne gangen.

Synes dette ble høye poengsummer, men det var som nevnt en perfekt situasjon for Bayer denne gangen. Det eneste som ikke stemte var temperaturen på ølet, det var i overkant kaldt. Hadde nok blitt enda bedre ved å la temperaturen stige et par grader.

Blindtest – Mack vs Ringnes

Planen for dagen var å teste to ulike Bayer, men – skrekk og gru – det var bare en sort på joker.

Tja, hva gjør man da?

Jeg fant ut at jeg skulle kjøre den ultimate nord-sør testen og kjøpte en Ringnes og en Mack. Dette blir den første blindtest i bloggen.

Fikk min bedre halvdel til å skjenke glassene, merke flasker og glass med en dertil egnet kode (og det ble a og b).

Tok i bruk dommerskjemaet som ligger på norbrygg.no sine sider. Dette skal jeg bruke i testingen fremover!!

Testen (max 50 poeng)

A – Fikk poengsummen 29 (godtagbar typeriktighet, men krever forbedring). Gjorde det bra i Aroma, lavt i skumfasthet, midells i smak. Likte ikke helt blandingen mellom bitter, aroma og smakshumle. Grei maltsmak.

B – Fikk poengsummen 36 (Typeriktig. Visse tiltak motiverte for forbedring). Over middels i alle klasser, likte særlig humlingen. Fikk kommentaren “Litt vassent”  i allment omdømme. Klar vinner av duellen.

Og hvem var A og hvem var B? Full av frykt ropte jeg til min bedre halvdel at “æ håpe at de va Mack som va B” – hun holdt meg på pinebenken i et titalls sekunder før det endelig ble bekreftet – mack var B – og i mine øyne et bedre øl!

Noe annet ville jo vært et nederlag, men til forsvar for begge to så må jeg si at pils ikke er helt min greie. Og det er jo første gang jeg tar en slik test med dommerskjemaet, men det var en effektiv måte å bedømme øl på!