Skovlyst Indian Pale Ale

Skovlyst er et relativt nytt bryggeri i Danmark som allerede har gjort seg bemerket blant danske ølhunder. Bryggeriet ble startet i 2004 og har i dag et særdeles godt rykte for sitt belgiske hveteøl og sin IPA. Denne testen ble gjennomført i Danmark etter en lang og fin dag inne i Nykøbing F. En nydelig liten by, hvor jeg særlig anbefaler et besøk i http://marius.mariusmortensen.dk/ – her finner mange godbiter for de som liker å smake på ulike ølsorter.

Over til testen:

Aroma/boquet – 8 av 10
Her dufter det sitrus og blomstereng, masse gode humledufter – et fint lite hint av gjær. Delikat og forlokkende.

Utseende – 5 av 6.
Lyst og klart, mye flott skum, men dette sank litt for raskt sammen.

Smak – 17 av 19
Dette må være bort i mot det mest perfekte humlete ølet jeg har smakt. Flott og fin bitterhet – og en fantastisk smak av blomster og sitrus.

Kropp/fylde – 5 av 5
Det er ingenting å si på dette ølets fylde. Det smaker som det lukter, nydelig.

Drikkbarhet og alment omdømme – 9 av 10
Dette er et meget godt øl. Det passet helt perfekt i en deilig varm dansk sommernatt.

Totalt 44 av 50.

Et øl i den absolutt øverste divisjon – har egentlig ikke noe annet å si om dette ølet en at det er synd jeg ikke har en kasse av denne.

Velvet Tumma Olut

I finland har de ofte øl merket med “Tumma” i butikkene. Dette er et mørkt og smaksrikt øl som jeg nesten alltid finner tiltrekkende. Ofte er det en kraftig røksmak i ølet – noe jeg også setter pris på. Disse ølene er ikke til å drikke i mengder, men er ufattelig gode etter litt kraftig finsk mat – eller kanskje til et godt svart rugbrød med ekte badsturøkt skinke, sylteagurk og finsk sennep!

Testen ble gjort i Saariselka i Finland.

Aroma/Boquet – 8 av 10
En mørk(?) kraftig duft av malt, litt humle, en frisk bålaktig brent duft. Også en liten, men behagelig duft av gjær.

Utseende – 5 av 6
Mørkt øl, ikke mulig å se igjennom dette, skummet er mørkt og holder seg lenge.

Smak – 15  av 19
Fin maltsmak, mye mørke brente aromaer, et undergjæret øl med masse smak og liten bitterhet. Litt restsødme i ettersmaken. Markant bitterhet i starten.

Kropp/fylde – 4 av 5.

Drikkbarhet og allment omdømme – 7 av 10
Et godt øl, mangler noe smaksaroma, men er særdeles god på de mørke maltsmakene.

Totalsum: 39 av 50

Dette ølet holder ca 4,7 %.

D. Carnegie & Co Porter 3,5

Denne ble testet etter en laaang dags kjøring i Sverige. På en liten campingplass i Bye fant jeg frem et gammelt melkeglass og skjenket i porteren.

Glasset var selvsagt ikke egnet til å smake øl i, men etter kjøreturen var tørsten absolutt til stede.

Ølet er produsert av D. Carnegie som er eiet av carlsberg.se. Oppskriften skal vistnok være fra 1836.

Boquet/Aroma 7 av 10
Mye kaffe og malt i duften  – også en svak humleduft.

Utseende 6 av 6
Fint skum som holder (på tross av melkeglasset). Mørk som en vinternatt. Ingenting å trekke ned på her.

Smak 14 av 19.
Maltsmaken var god, litt svak bitterhet, greit co2-nivå og flott kaffetone – en anelse sitrus i avsluttningen.

Drikkbarhet og allment omdømme 6 av 10
Absolutt en god porter, men på grunn av det merksnodige svenske systemet kan de ikke selge nor sterkere en 3,5 i butikkene. Dette ølet trenger mer alkohol for å balansere alle de gode smakene. Sulle gjerne ha smakt den sterkere varianten av dette ølet.

Totalt
33 av 50 poeng.

En god øl med potensiale hvis den får lov til å øke alkoholprosenten. Absolutt et av de bedre “mellanøl” jeg har smakt.

Jakten fortsetter

Nå blir det 3 ukers jakt etter gode øl. Skal ut på feltstudier og vil nok ikke kunne oppdatere bloggen før jeg har gjennomført jakten.

Regner med å finne noen drikkeverdige øl i løpet av jakten…

Aas fatøl – ikke testbart

Aas bryggeri er norges eldste og ble etablert i 1834. Har tidligere smakt på endel flaskeøl fra Aas som jeg erindrer var gode. Kom over en boks Aas fatøl på butikken og tenkte at den skulle jeg kose meg med til kvelds.

Skuffelsen var stor når jeg åpnet boksen og helte ølet i glasset. Dette var det lyseste ølet jeg har sett på lenge. Ingen smak, ingen aroma – ingenting. Dette er ikke øl – det er ikke i nærheten av øl. Det er helt uaktuelt å teste slikt skvip. Hadde det vært mulig ville jeg ha tatt ølet med tilbake til butikken og krevd pengene tilbake. Faktisk tror jeg at det er mer smak i en Farris.

Dette var ikke noe å være stolt av. Aas bryggeri er nok norges eldste – men heldigvis ikke norges eneste bryggeri. Håper de har noe mer smakfult å by på.

Gidder ikke å ta bilde av boksen heller – det er best å glemme dette ølet fortest mulig.

Tuborg friskt sommerøl

For en dag! Siste dag på jobb før sommerferie. Man har jo som oftest en million ting man skal gjøre før man drar på ferie. Tilfeldigvis så måtte bilen på verksted samme dag. Ja,ja – det tar vel kun en times tid, tenkte jeg. Etter fire timer og et kvarter fikk jeg bilen ut igjen – og da var jo arbeidsdagen relativt amputert. På grunn av faren for injuriesøksmål skal jeg ikke nevne navnet på forhandleren – men det starter på toy og slutter på ta. De har en infoskranke der, men hva de egentlig har tenkt å bruke den til fremstår som et mysterium. Har hatt bilen en gang på mitt eget merkeverksted (som begynner på mercs og slutter des) – og der var det info hele veien. De ga tilbakemelding med engang det ble klart at det ble en liten forsinkelse – og beklaget det hele. Bilen er nå fikset, garantitiden er over – og mitt neste verkstedbesøk er forhåpentligvis ikke på veeeldig lenge.

Hva tenker man på når man sitter fire timer på verksted og venter? Vel jeg tenkte ført og fremst på at det skulle bli sabla godt med en øl!

Etter å ha jobbet overtid (måtte jo på jobb i kveld for å få unna alt som ikke ble gjort) stoppet jeg på butikken og tenkte jeg skulle finne meg en Newcastle Brown Ale for kvelden. Dessverre var det ingen Newcastle der og dermed måtte jeg velge noe annet. Kom jo i sommerstemning av å tenke på ferien og da tenkte jeg at jeg skulle ta en sommerøl. Dessverre er det ingen flasker å velge i – så da blir det boks i kveld. Valget falt på Tuborg frisk sommerøl.

Det var ikke så store forhåpninger jeg hadde til dette. Har aldri smakt noen øl som har sommer i navnet som har falt i smak. Hvordan skulle dette gå?

På boksen står det “lettdrikkelig med lav maltsødme, svak syrlighet og lite bitterhet” – og det er jo ikke akkurat det jeg leter etter i en øl.

Dette ølet skal jo serveres iskald – og det ble det etter noen timer i kjøleskapet. Bouquet/aroma var ikke mye å skryte av. Kunne ane litt duft av humle, kanskje antydninger til eple. Gir den 4/10. Utseende var som forventet for dette sesongølet. Lyst og klart, men trekker litt for skummet som forsvant altfor kjapt. 5/6 poeng. På smak var det ikke mye å trekke frem. Lite av alt som kan minne om smak, en viss humlefølelse i for og etterkant. Lite restsødme, og grei tørrhet. Kunne med fordel ha hatt mer fruktighet og mer smakshumle. Gir den 9/19 poeng. Det var ikke mye kropp i denne ølen, så det blir 2 av 5 mulige. Drikkbarheten setter jeg til 5 av 10 – det er bare på grunn av at jeg mener at dette er egnet som tørsteslukker. Det har lite av øl i seg – og det ville nesten ha vært like godt med en rusbrus som med dette ølet. Totalt 25 poeng som gir karakteren godtagbar i typeriktighet, men forbedringer kreves. Det var bare et fattig poeng ned til ikke typeriktig.

Til dere som liker slikt øl så kan dere trøste dere med at kanskje det var mitt sinne til verkstedet som fikk utløp i vurderingen av ølet denne gangen. Men jeg tror faktisk at Tuborg Frisk sommerøl ikke er noe godt øl uansett sinnstilstand.

Ølet er produsert i Norge – av Ringnes.

som lettdrikkelig med lav maltsødme, svak syrlighet og lite bitterhet.

Švyturys Extra

Etter de to billige ølene fra igår var det på tide med noe mer utfordrende for smaksløkene. Etter å ha fått et tips fra en kompis om et Litauisk øl på polet ble jeg så tørst at jeg bare måtte springe avgårde for å sikre meg et eksmplar til kvelden. Så etter mange lange timer med all verdens plikter og stress var det endelig tid for å sette seg ned med en iskald Litauisk lager.

På grunn av noen forunderlige lover får man ikke kjøpt øl som er over 4,75 % i butikkene. Det er tydeligvis svært farlig å drikke øl med 5,2 % så det må vi overlate til polet. Problemet med polet er jo at de i stor grad har veldig høy kunnskap på vin – men jeg stiller meg litt tvilende til hvor mye kunnskap de har til øl. I det lokale polet står alle ølsortene i hyllene med altfor høy temperatur – og endel av disse har tydeligvis stått der lenge.

Švyturys Extra er et populært øl i Litauen. Bryggeriet ble etablert i 1784 og dermed burde det være en viss fagkunnskap som ligger til grunn for produksjonen. I dag eies det av Carlsberg – en annen gammel kjempe i bryggeriverden. I henhold til hjemmesidene til Švyturys innvolveres alle arbeidere i bryggeriet ved prøvesmakingen av nye brygg. De kommer med kommentarer til forbedringer slik at brygget kan viderutvikles. Når Švyturys Extra ble testet var meningene delte. Noen mente det var for søt, andre for tørt. Noen mente det var for mye humle, andre for lite osv. Dette ga utviklerene problemer – hvordan kunne de få et øl som alle likte? Etter å ha tenkt seg om kom de ikke frem til noen god løsning på dette. Dermed brygget de øllet på samme oppskrift på nytt og lot alle smake det (uten å nevne at det var det samme ølet). Resultatet var at alle mente at øllet var mye, mye bedre.

Vel, nå var det min tur å teste det:

Bouquet/aroma var litt annerledes enn de forrige testene. Det luktet litt kokt ris av øllet. En anelese frukt og honning – og en fin og mild gjærduft. Etter å ha lest litt på flasken så er det faktisk ris i øllet. 7 av 10 mulige på bouquet/aroma da det manglet litt på malt og humle. Utseende var flott  – lys og klar , men manglet litt på skummet (mulig det kan skyldes glasset denne gangen) 5 av 6 på utseende. Kropp/fylde var i forhold til forventningen til en lager – men kunne enda ha hatt litt mer for å bli en riktig toppøl. 4 av 5 poeng.Smaken var god. EN fin bitterhet og tørrhet, ingen påtrengende sødme, men en liten restsødme i ettersmaken som var veldig behagelig. Kunne ane en smak av grønne epler. Kunne ha hatt litt mer karakter – men dette er et godt og lettdrikkelig øl. Øllet opplevdes som balansert. Gir 8 av 10 poeng. Totalt ble det 39 poeng – helt på grensen til eksellent. Dette blir meget bra – men med litt forbedringspotenisale.

Jeg drikker gjerne denne flere ganger – tror den ville ha passet perfekt etter en god sauna!

Blindtest – Tuborg Green vs Grans Premium

Dagens test blir mellom to “billig-øl” – Tuborg Green (heretter kalt for Grønn – det er ingen grunn til å bruke engelsk på et dansk øl produsert i Norge) mot Grans Premium (og hva skal vi kalle den da?). Alt lå til rette for en behagelig test – en lang varm dag (etter min målestokk), en mage full av Boden Pizza og en småtrøtt sjel etter arbeidsdagen.

Som alltid var det en uhildet person som fikk oppgaven med å merke og fylle glassene. Dessverre klarte denne personen å overse min siste beskjed: “Ikke fyll opp enda – jeg må ordne noe først”. Når jeg kom tilbake etter et par minutter så var glassene halvfylt og skummet var nesten borte. Panikken slo meg og jeg ropte ut min fortvilelse over at denne viktige testen skulle falle i fisk på grunn av at folk ikke følger med når man gir beskjeder. Min bedre halvdel fnyste dette bort og skjenkte opp glassene slik at det etterlengte skummet igjen toppet glassene.

Med en del grynt og sukk tok jeg de to skummende glassene med meg og satt meg klar med skjemaene. Dette bør virkelig ikke skje igjen – tenk hvis det hadde vært 2 fine belgiske øl! Rutinene må skjerpes ved blindtester. Kanskje det trenges to uhildete personer som står for skjenking og merking i fremtiden og  en egen kontrollkomité?

TIlbake til testen. At det var to billig-øl ga ingen store forhåpninger om at dette skulle bli de store smaksbombene. Tuborg Grønn er lisensprodusert hos Ringnes og er beregnet på de enkle ganer som ikke ønsker noe særlig annet enn billig, klart, iskaldt og lettdrikkelig øl. Grans sitt øl er preget av den samme tanken – og det er jo et Rema-øl – altså billig og funksjonelt. Har ingen problemer med å innse at det er veldig godt med en iskald pilsner når det er varmt ute – og ganen er ekstra tørst.

Øl – A: Aroma/bouquet var forsåvidt grei. Grei humleduft og fin og mild maltduft, merket ingen særlige andre aromatiske preg. Dette ble 8 av 10. Utseende var upåklagelig, klar og lys – men jeg måtte jo trekke litt på grunn av manglende skum (ha, ha – det var nok testpersonalets skyld!). Det ble 5/6. Smaken var ikke allverden. Skuffet på malt, balanse og øvrige smakskarakter – 14/19. Synes at det var grei fylde i forhold til forventningene, men kunne ikke gi mer enn 3 av 5 mulige. Drikkbarhet og allment omdømme ga jeg 6 av 10 på. Kommentaren min var at dette var en grei hverdagspils med en behagelig bitterhet, men at det er mye som mangler på at det kan kalles et godt øl. Totalsum ble 36 poeng som er typeriktig, men visse tiltak motiverte for forbedring.

Øl B: Dette var klart mindre aroma i. Greit med malt, mangler mye på humle og andre aromatiske karakteristikker – fikk 5 av 10. Utseende var greit, klar og lys – mangler skum (igjen vet vi hvem vi skal skylde på!) 5/6. Smaken var svært skuffende. Ettersmak og balanse skuffet veldig – vassent og søt i starten, ingen ettersmak. 10 av 19. Nesten ingen kropp/fylde – 2 av 5. Drikkbarheten havnet på 4 av 10. Svært skuffende øl som mangler smak. Dette var vann med en dråpe øl i seg. Totalsum ble 26 – godtagbar i typeriktighet, men krever forbedring.

Så var det store spørsmålet – hvem er hvem? Jeg liker jo at outsidere vinner – og klarer derfor aldri å tippe rett i fotball eller odds (men hvis jeg engang vinner så blir jeg nok rik). Det ble dessverre slik jeg forventet. Tuborg grønn vant overlegent – Grans Premium må nok gjøre noe mer enn å lagre sitt øl på fat i 50 dager for å treffe min gane.

Så til alle dere som ønsker billig, lettdrikkelig øl for en billig penge – når valget står mellom en kasse premium eller grønn så er nok sistnevnte å foretrekke. Min anbefaling er nok heller å bruke pengene på litt mindre og litt bedre øl.

Blindtest: Mack Bayer vs Frydenlund Bayer

Da var det klart for en ny test av to av mine favoritter i dagligvarebutikkene. Mack Bayer mot Frydenlund Bayer.

Normalt har jeg brukt å handle Frydenlunds bayer, men når den ikke har vært tilgjengelig har jeg tatt en Mack. Begge to er gode øl og det var med en viss spenning jeg gikk i gang med testen. Etter å ha funnet en uhildet person til å skjenke glassene og merke flasker og glass,  var det bare å hive seg over godsakene. Også denne gangen var det en A-B merking, teoretisk sett kan man jo teste 29 øl samtidig ved å bruke alfabetet – hmm kanskje det hadde vært en idé? En virkelig stortest – men det er mulig man hadde blitt litt sliten i smaksløkene når man kom til XYZ.

Vel, nok om det. Været og stemningen var perfekt for en Bayer. Litt sen ettermiddag, god og mett i magen, øsende regnvær ute – og sur vind fra alle kanter – “Bayer-vær!”.

A: Testens mørkeste øl. Er nokså sikker på at dette er mack sitt øl.  En flott Bouquet med kaffetoner, søtlig duft og et hint av Sirup. Maks score på 6 poeng. Utseende er mørkt og rødlig, også denne gangen er skuffelsen over skummet tilstedet. Er det så vanskelig å lage et masseprodusert øl med skikkelig skum? 5 av 6 poeng. Smaken var god med sirup/honning, en anelse sjokolade og kaffe, litt bitter – 18 av 19. Kropp/fylde ble full pott – 5 av 5 mulige. Drikkbarheten satt jeg til 7 da jeg syntes dette ølet ble litt vel søtlig for min gane. Totalt 44 poeng – Eksepsjonelt typeriktig. Lite eller ingen forbedring kreves.

B: Et noe lysere øl. Duft av honning og eple – 8 av 10 poeng. Utseende var det ingen ting å si på. Et bedre skum enn A ga full pott på 6. Smaken var mer fruktig med hint av epler og sirup. Ikke noe kaffepreg av betydning – 17 av 19 mulige. Et litt mindre fyldig øl og dermed kun 4 av 5 poeng i kropp/fylde. Drikkbarheten i dette ølet synes jeg var bedre og ga den derfor 8 av 10. Noe mindre søt og personlig mener jeg at dette ølet er bedre balansert enn A. Total poengsum ble 43 – Eksepsjonelt typeriktig. Lite eller ingen forbedring kreves.

Så var det på tide å se på fasiten – A: Mack Bayer B: Frydenlund Bayer. Det ble ingen klar seier, men i sum er det Mack som vinner. Personlig foretrekker jeg Frydenlund, men seieren går til Mack også denne gangen.

Synes dette ble høye poengsummer, men det var som nevnt en perfekt situasjon for Bayer denne gangen. Det eneste som ikke stemte var temperaturen på ølet, det var i overkant kaldt. Hadde nok blitt enda bedre ved å la temperaturen stige et par grader.

Blindtest – Mack vs Ringnes

Planen for dagen var å teste to ulike Bayer, men – skrekk og gru – det var bare en sort på joker.

Tja, hva gjør man da?

Jeg fant ut at jeg skulle kjøre den ultimate nord-sør testen og kjøpte en Ringnes og en Mack. Dette blir den første blindtest i bloggen.

Fikk min bedre halvdel til å skjenke glassene, merke flasker og glass med en dertil egnet kode (og det ble a og b).

Tok i bruk dommerskjemaet som ligger på norbrygg.no sine sider. Dette skal jeg bruke i testingen fremover!!

Testen (max 50 poeng)

A – Fikk poengsummen 29 (godtagbar typeriktighet, men krever forbedring). Gjorde det bra i Aroma, lavt i skumfasthet, midells i smak. Likte ikke helt blandingen mellom bitter, aroma og smakshumle. Grei maltsmak.

B – Fikk poengsummen 36 (Typeriktig. Visse tiltak motiverte for forbedring). Over middels i alle klasser, likte særlig humlingen. Fikk kommentaren “Litt vassent”  i allment omdømme. Klar vinner av duellen.

Og hvem var A og hvem var B? Full av frykt ropte jeg til min bedre halvdel at “æ håpe at de va Mack som va B” – hun holdt meg på pinebenken i et titalls sekunder før det endelig ble bekreftet – mack var B – og i mine øyne et bedre øl!

Noe annet ville jo vært et nederlag, men til forsvar for begge to så må jeg si at pils ikke er helt min greie. Og det er jo første gang jeg tar en slik test med dommerskjemaet, men det var en effektiv måte å bedømme øl på!