Da var det endelig tid for å dra ut i bushen for å lete etter nye og uprøvde ølsorter.

Dermed kan det bli litt så som så med oppdateringer, men fra slutten av august så kommer det nok en dunge med nye omtaler på bloggen!

Har en kompis som har skrytt av Lervig’s juleøl i lang tid. Han har de siste årene bestilt en kasse av dette til det lokale polet for å være sikker på at det skal bli en ordentlig jul. Dessverre har han til dags dato ikke utdelt noen smaksprøver, så jeg kan ikke annet en å anta at det lever opp til hans omtale.

Lervig aktiebryggeri er en nokså nytt bryggeri. Sommeren 2003 la Ringnes ned Tou bryggeri i Stavanger og flyttet produksjonen østover. Reaksjonene i Stavanger var sterke og det gikk ikke lang tid før et nytt bryggeri, Lervig Aktiebryggeri ble etablert.

Ideen om å starte et nytt bryggeri kom fra fagforeningen ved Tou bryggeri. Ideen ble lansert til en del av byens ledende utesteder som ønsket å være med. Bak etableringen av bryggeriet sto syv utesteder samt Mack bryggeri, som skulle stå for bryggerikompetansen. Frem til august 2005 ble alt Lervigølet produsert i Tromsø hos Mack. Siden den gang har alt ølet blitt produsert i Hillevåg, Stavanger. Flaske og bokslinjene var ferdigbygget i slutten av 2007. Bryggeriet har i dag et kompakt og moderne produksjonsanlegg med høy produksjonskapasitet.

Når jeg jeg nå hadde 4 flasker med Lervig øl i kjøleskapet så fikk jeg et dilemma. Burde jeg spare på disse og bare smake på en hver dag? Eller skulle jeg drikke alt på en gang – lage en fireretters øl-meny og kose meg med en helaften? Vel, svaret var nokså enkelt, jeg tar alt på en kveld! Finnmarkinger nyter jo livet når de har muligheten!

Så var det å sette opp menyen. Konrad’s Stout måtte bli dessert, mens White Dog måtte bli forrett! De to andre lot jeg tilfeldigheten avgjøre rekkefølgen av. Menyen ble dermed:

Fireretters meny fra Lervig Aktiebryggeri

Forrett
White Dog Wheat Beer 4,7 %

Hovedrett I
Betty Brown Norwegian Brown Ale 4,7%

Hovedrett II
Lucky Jack American Pale Ale 4,7%

Dessert
Konrad’s Stout Russian Imperial Stout 10,4%

Før man går i gang med en slik firerettersmeny er det viktig med forberedelser. Her måtte alt av nødvendig utstyr finnes frem. Under finner du et bilde av det komplette ølsmakingsbordet:

Her er det viktigste på plass: fire øl, glass (skulle ha hatt et annet glass til hveteøl, men det var dessverre knust), åpner, pappdings til å ha under glasset (ølbrikke), en penn og min uerstattelige notisbok (moleskin Classic).

Så da setter vi igang:

White Dog Wheat Beer
Dette er et belgisk hveteøl brygget på bygg og hvete. Det er humlet med Saaz og East Kent Goldings-humle. Krydret med koriander og tilsatt Curacao. Gjæren er et belgisk wit-gjær. Et spennende, ufiltrert og flaskegjæret øl som er i butikkstyrke.
White Dog har kritthvitt skum som holder seg lenge. Ølet er lyst, gult – og har den flott slørete uklarheten som man forventer av et ekte hveteøl. Duften er preget av koriander, sitrus og et fint hint av gjær.

Det første som slår meg når jeg smaker på denne er mykheten. Dette kan nok tilskrives den naturlige karboneringen. I mine øyne er det bare med naturlig karbonering at man får frem denne myke smaken. Ølet har en appelsinsmak som gradvis forsterkes og en avdempet bitterhet. White Dog fremstår som meget behagelig og kan godt drikkes på en arktisk regnværsdag, selv om den er beregnet for varme sommerkvelder.

Alen vokser veldig etterhvert som man drikker den, og både korriander og appelsinpreget øker nedover i glasset. En svært spennende butikkøl som fungerer godt som en forrett. En klar 5′er til denne!

Betty Brown Norwegian Brown Ale
Denne brown ale’n er brygget på byggmalt og humlet med Pacific Gem humle. Den har et noe lavere skum enn hveteølen, noe som er normalt for en brown ale. En antydning til farge er det i skummet. Relativt lite duft, litt melasse, toffee og aner et hint av eucalyptus.

Fargen er brun og grenser til rødlig.

Humlingen er det første man legger merke til i denne. Litt utypisk for en brown ale, litt sprekere og høyere bitterhet enn forventet. Aner litt mint/eucalyptus i avslutningen. Dette er en spennende humle fra New Zealand! Må notere ned denne til neste gang jeg bestiller humle til hjemmebrygging! Maltet gir en fin karamell og nøttesmak, med et hint av sjokolade.

En uvant, men veldig god brown ale. Setter særlig pris på den fortreffelige humlingen som passet min gane utmerket.
Betty Brown fungerte flott som hovedrett nr I

Gir denne 5+ i karakter!

Lucky Jack American Pale Ale
Denne alen er brygget på pilsner og krystallmalt, humlingen er gjort med amarillo, citra og chinook – og selvsagt tilsatt en dash ekte alegjær.

Dette ølet har et flott hvitt skum med store bobler. Ølet er lyst og gult. Dufter av gress, blomster og sitrus slår i mot meg fra glasset, og et behagelig hint av gjær.

Det er først og fremst humlingen som bærer dette ølet. Tror ikke jeg har smakt et norskprodusert butikkøl med en såpass vellykket humling i amerikansk pale ale-tradisjon. Meget spenstig! Her smaker det melon, sitrus, gresskar og en god og fin bitterhet avrunder det hele.

Lite preg av malt, men man aner noe karamell bak all humlen.
En flott hovedrett nr II som nesten krever en mektig dessert etterpå.

En soleklar 5′er til denne!

Konrad’s Stout
På noen områder så blir man alltid som en unge. Et av disse er selvsagt desserten. Det er alltid desserten som er høydepunktet – prikken over i’en! Konrad’s Stout på 10,4% er naturligvis det jeg ser mest frem til i denne fireretters menyen. En russisk Stout brygget på pilsnermalt, karamellmalt, sjokolademalt, ristet bygg, havre og humlet med Chinook. Dette forventer jeg mye av!

Konrad’s Stout er mørk som den mørkeste mørketiden, svart som f… Et brunt skum som holder godt.

Duften er preget av nykvernet espresso, røyk og sjokolade – mektig og lovende!
Og smaken er virkelig i stil med forventningene. Her er det kaffe og sjokolade i bøtter og spann – det grenser mot en Baltisk Porter! Havren bringer en mykhet til den storslagne smaken. Den er godt humlet, men fint balansert. Etterhvert som man kommer ned i glasset åpner det seg nye smaker – lakris og melasse kommer sakte frem.

Konrad’s Stout har svært lite alkoholpreg på tross av den voldsomme alkoholstyrken – og i mine øyne er dette kronen på verket, en perfekt avsluttning på en fortreffelig 4 retters meny fra Lervig Aktiebryggeri! Det eneste som mangler nå er en sigar!

En absolutt klar 6′er på Konrad’s Stout. Denne skal jeg smake flere ganger.

At ikke denne menyen serveres over hele landet er en skam. Noe må snart skje med disse butikkjedene som styrer ølutvalget. Vi har så fantastisk gode øl i Norge, men dessverre er det nesten ikke mulig å få kjøpt dem noe sted!

Det første jeg gjorde inne på polet var å sjekke den særdeles beskjedne ølhyllen for nyheter – og skuffelsen var som den ofte bruker å være, stor! Ikke en eneste nyhet. Jeg ble så sur at jeg ikke orket å kjøpe noen av de ølene jeg har drukket så mange ganger før.

Sur og grinete fylte jeg opp med tysk hvitvin og gikk mot kassen. Jeg lot min frustrasjon gå over den hyggelige damen i kassen, som svarte at de dessverre ikke hadde noe nytt inne. Tilfeldigvis hørte en annen ansatt at jeg klagde på ølutvalget og kom hjelpende til. “Vi har en flaske på lageret, en belgisk trippel som ble feilbestilt” sa dette omtenksomme vesenet, og fortsatte med “Hvis du vil så kan jeg hente den”.

Selvsagt ville jeg det!

Dermed sto jeg der med en helt ny øl. En 0,7 liters Bøvelen fra Kinn bryggeri. En belgisk trippel på 9,5 %. Halleluja!
Prisen var 109 kr, men jeg hadde omså betalt det dobbelte! Jeg ville smake noe nytt.

Så ble det endelig kveld og det var på tide å smake på godsakene. Hvitvinen fikk den bedre halvdelen ha for seg selv, her skulle det drives seriøs ølsmaking! Et stykke ale ble åpnet og helt opp i glasset etter alle kunstens regler. Og for et skum som åpenbarte seg – for en fargeprakt. Kritthvit skum med usedvanlig holdbarhet – man kunne spiste det med skje som en dessert. Alen var mørk gullaktig, nesten på grensen til kobber.

En krydret duft åpenbarte seg, litt honning, melon, nøtter, toffee. Fantastisk! Smaken var myk, med honning, en utmerket humling etter min smak løftet det hele til det hinsidige! Søt og med et vist alkoholpreg, men veldig godt balansert. Denne deilige alen gikk ned på 1-2-3 og etter 0,7 liter med 9,5% er man faktisk nokså lykkelig! Jeg ble så lykkelig at jeg glemte å ta et bilde av herligheten. Så bildet du ser her er ærlig og redelig stjelt fra nettet i etterkant.

Dette er et ekte håndtverk – det er på grensen til et kunstverk! Vel verdt sine 109 kr!

Jeg vet hva jeg ønsker meg til jul! Belgisk Trippel fra Kinn bryggeri!

Gir denne terningkast 7 av 6 mulige!

Vel, man blir brått revet tilbake til hverdagen når man leser at drikkeglede.no blir sensurert av helsedirektoratet. Er det mulig? Hvor inn i granskauen dumt er ikke dette? Drikkeglede.no er et av de eneste stedene på det sensurerte norske internettet som faktisk har saklig og nyttig informasjon om øltyper, ølkultur, smaking, bryggerier og øl til mat. Bildebruken er helt nøytral og viser stort sett forskjell på fargen til en lett pils og en mørk stout. Her er ingen reklame, men noen bilder av øl i glass. Men, huffda, man blir alkoholiker av å se på øl i glass. Hva blir det neste? At utestedene ikke kan servere i gjennomsiktige glass? Noen kunne bli fristet til å drikke!

Det er så tøvete at jeg blir helt oppgitt!Les hele saken hos dagbladet og på drikkeglede.no

På VG.NO er det en avstemming om dette, og i skrivende stund mener over 97% at dette er totalt tøvete!

Heldigvis ligger denne serveren i “internasjonalt øl-pirat område” så jeg er foreløpig trygg på at jeg ikke får døgnmulkter for min blogging om øl jeg har smakt. Det blir tydeligvis opp til oss bloggere å servere nyheter fra det lukkede norske ølmarkedet til lesere i Norge. Kom igjen “øl-pirater”! Start en blogg og skriv i vei om norske øl på trygg grunn! Pass bare på at serveren ikke ligger i Norge!
Norske bryggerier som ønsker en omtale av sine produkter på denne siden må bare sende smaksprøver – så ordner jeg resten!

Dette ølet skal stamme fra Rocky Mountains og lover en oppfriskende opplevelse. Nå er selvsagt skepsisen stor for etthvert øl med tittelen “Light” – det lover liksom ikke den helt store smaksopplevelsen.

Med en sterk forutinntatt holdning ble flasken sprettet og helt over i et glass. Det er en lys lager med hvitt skum, som dessverre kollapser umiddelbart. En svak duft av lagergjær er det eneste man kan kjenne når man forsøker å få et grep på ølets boquet, tamt, tamt, tamt!

Resten av opplevelsen blir tilsvarende. En søtlig, tam drikke uten noe som helst særpreg..
Kan ikke tenke meg at jeg kjøper denne igjen – hvis det overhodet finnes et annet alternativ.

Prisverdig er det at REMA tar inn nye øl, men de kunne jo prøvd seg på noe mer spennende en dette. Ta inn et par Ale med særpreg – det er nok av lyst, pregløs lager i hyllene allerede!

På grunn av den totale mangel på preg gir jeg denne kun en 2′er.

St. Austell Proper Job er en engelsk IPA. Det er en brygget på Mariss Otter malt og er humlet med Chinook, Willamette og Cascade.

Ølet er gult, med kraftig skum som holder lenge. En massiv humleduft med sitrus og blomster gir en lovende start for oss som liker humle. Høy bitterhet og masse humlesmak. Sødme og litt pepper gjør denne IPA’n deilig.

Må gi denne en meget god 5′er.

Det er brygget med Quinua som kommer fra en plante i sør-amerika. Mer om den finner du på wikipedia. Det er sikkert noe ekstra sunt og næringsrikt som får deg til å leve i 10-15 år ekstra (evt. så viser det seg å være kreftfremkallende og forkorter livet tilsvarende). Ølet skal være glutenfri og er også et såkalt fairtrade-produkt.

Men, jeg er ikke så opptatt av ølets helsebringende effekt, her er det smaken som teller!

Dette er et belgisk øl. Lys og med kritthvitt skum som holder lenge. Dufter behagelig av gjær, hvete. Har et lett alkoholisk preg med hvetesmak. En tørr avslutning med litt lær, bitterhet. Dette er et friskt og veldig behagelig øl. En antydning til karamell løfter det hele. Et spennende og innovativt øl!

Gir den 5,5 i poeng!

Bryggeriet finner du her: Brouwerij Huyghe

Etter å ha sett Monty Python ble livet ikke helt det samme igjen.

Black Sheep Brewery i England lager Monty Python’s Holy Grail. Et øl som ikke finnes i alle butikker, men heldigvis har det lokale ICA en nokså fast leveranse av dette. Den selges på halvlitersflasker, noe som selvsagt er langt bedre enn 0,33!

Dette er en pale ale, rødlig og klar i fargen. Det har et fint hvitt skum med grei fasthet. En deilig og behagelig duft av gjær blandes med en lett blomsterduft fra engelske humlesorter. Smak av honning og karamell, en anelse kjeks. En frisk og behagelig bitterhet hever ølet i min gane.

Dette er et godt komponert øl, som passer flott til klassikere som “Ridderne av det runde bord” eller “Life of Brian”, men personlig synes jeg at et øl som skal hedre Monty Python burde ha hatt litt mer humor og overraskelser. Litt mer ekstrem smak hadde kledd navnet bedre.

Gir den 4++

Men hvis man drikker ølet til sangen under så er den nok verdig en 6′er!

Denne gangen falt valget på en flaske Ayinger Winter Bock. Ayinger er et tysk bryggeri med lange tradisjoner – og winter bock lovde jo godt.

Ølet er meget mørkt, med mye deilig skum. Dessverre faller skummet nokså fort, men det er svært mye kullsyre i dette ølet. Masse duft av melasse og lakris lover godt. Smaken er svært preget av salt lakris og melasse – lite humlepreg.

I mine øyne ble dette litt for mye av det gode. Synes dette ikke er særlig balansert eller behagelig. Det blir overdevent og ubalansert.

Kan dessverre ikke gi denne mer enn en svak 4′er.