Når man får tak i fire nye øl fra et og samme bryggeri så er det jo en stor dag! Denne gangen var det fire flotte flasker fra Lervig Aktiebryggeri som havnet inn i mitt kjøleskap. Jeg har faktisk ikke smakt noen øl fra dette bryggeriet tidligere, så da er det jo ekstra moro! Dette rogalandsbryggeriet er jo ikke akkurat enkelt å få tak i her i det høye nord, matvarekjedene tar jo stort sett bare inn den vanlige konsumpilsen fra de største bryggeriene.
Har en kompis som har skrytt av Lervig’s juleøl i lang tid. Han har de siste årene bestilt en kasse av dette til det lokale polet for å være sikker på at det skal bli en ordentlig jul. Dessverre har han til dags dato ikke utdelt noen smaksprøver, så jeg kan ikke annet en å anta at det lever opp til hans omtale.
Lervig aktiebryggeri er en nokså nytt bryggeri. Sommeren 2003 la Ringnes ned Tou bryggeri i Stavanger og flyttet produksjonen østover. Reaksjonene i Stavanger var sterke og det gikk ikke lang tid før et nytt bryggeri, Lervig Aktiebryggeri ble etablert.
Ideen om å starte et nytt bryggeri kom fra fagforeningen ved Tou bryggeri. Ideen ble lansert til en del av byens ledende utesteder som ønsket å være med. Bak etableringen av bryggeriet sto syv utesteder samt Mack bryggeri, som skulle stå for bryggerikompetansen. Frem til august 2005 ble alt Lervigølet produsert i Tromsø hos Mack. Siden den gang har alt ølet blitt produsert i Hillevåg, Stavanger. Flaske og bokslinjene var ferdigbygget i slutten av 2007. Bryggeriet har i dag et kompakt og moderne produksjonsanlegg med høy produksjonskapasitet.
Når jeg jeg nå hadde 4 flasker med Lervig øl i kjøleskapet så fikk jeg et dilemma. Burde jeg spare på disse og bare smake på en hver dag? Eller skulle jeg drikke alt på en gang – lage en fireretters øl-meny og kose meg med en helaften? Vel, svaret var nokså enkelt, jeg tar alt på en kveld! Finnmarkinger nyter jo livet når de har muligheten!
Så var det å sette opp menyen. Konrad’s Stout måtte bli dessert, mens White Dog måtte bli forrett! De to andre lot jeg tilfeldigheten avgjøre rekkefølgen av. Menyen ble dermed:
Fireretters meny fra Lervig Aktiebryggeri
Forrett
White Dog Wheat Beer 4,7 %
Hovedrett I
Betty Brown Norwegian Brown Ale 4,7%
Hovedrett II
Lucky Jack American Pale Ale 4,7%
Dessert
Konrad’s Stout Russian Imperial Stout 10,4%
Før man går i gang med en slik firerettersmeny er det viktig med forberedelser. Her måtte alt av nødvendig utstyr finnes frem. Under finner du et bilde av det komplette ølsmakingsbordet:
Her er det viktigste på plass: fire øl, glass (skulle ha hatt et annet glass til hveteøl, men det var dessverre knust), åpner, pappdings til å ha under glasset (ølbrikke), en penn og min uerstattelige notisbok (moleskin Classic).
Så da setter vi igang:
White Dog Wheat Beer
Dette er et belgisk hveteøl brygget på bygg og hvete. Det er humlet med Saaz og East Kent Goldings-humle. Krydret med koriander og tilsatt Curacao. Gjæren er et belgisk wit-gjær. Et spennende, ufiltrert og flaskegjæret øl som er i butikkstyrke.
White Dog har kritthvitt skum som holder seg lenge. Ølet er lyst, gult – og har den flott slørete uklarheten som man forventer av et ekte hveteøl. Duften er preget av koriander, sitrus og et fint hint av gjær.
Det første som slår meg når jeg smaker på denne er mykheten. Dette kan nok tilskrives den naturlige karboneringen. I mine øyne er det bare med naturlig karbonering at man får frem denne myke smaken. Ølet har en appelsinsmak som gradvis forsterkes og en avdempet bitterhet. White Dog fremstår som meget behagelig og kan godt drikkes på en arktisk regnværsdag, selv om den er beregnet for varme sommerkvelder.
Alen vokser veldig etterhvert som man drikker den, og både korriander og appelsinpreget øker nedover i glasset. En svært spennende butikkøl som fungerer godt som en forrett. En klar 5′er til denne!
Betty Brown Norwegian Brown Ale
Denne brown ale’n er brygget på byggmalt og humlet med Pacific Gem humle. Den har et noe lavere skum enn hveteølen, noe som er normalt for en brown ale. En antydning til farge er det i skummet. Relativt lite duft, litt melasse, toffee og aner et hint av eucalyptus.
Fargen er brun og grenser til rødlig.
Humlingen er det første man legger merke til i denne. Litt utypisk for en brown ale, litt sprekere og høyere bitterhet enn forventet. Aner litt mint/eucalyptus i avslutningen. Dette er en spennende humle fra New Zealand! Må notere ned denne til neste gang jeg bestiller humle til hjemmebrygging! Maltet gir en fin karamell og nøttesmak, med et hint av sjokolade.
En uvant, men veldig god brown ale. Setter særlig pris på den fortreffelige humlingen som passet min gane utmerket.
Betty Brown fungerte flott som hovedrett nr I
Gir denne 5+ i karakter!
Lucky Jack American Pale Ale
Denne alen er brygget på pilsner og krystallmalt, humlingen er gjort med amarillo, citra og chinook – og selvsagt tilsatt en dash ekte alegjær.
Dette ølet har et flott hvitt skum med store bobler. Ølet er lyst og gult. Dufter av gress, blomster og sitrus slår i mot meg fra glasset, og et behagelig hint av gjær.
Det er først og fremst humlingen som bærer dette ølet. Tror ikke jeg har smakt et norskprodusert butikkøl med en såpass vellykket humling i amerikansk pale ale-tradisjon. Meget spenstig! Her smaker det melon, sitrus, gresskar og en god og fin bitterhet avrunder det hele.
Lite preg av malt, men man aner noe karamell bak all humlen.
En flott hovedrett nr II som nesten krever en mektig dessert etterpå.
En soleklar 5′er til denne!
Konrad’s Stout
På noen områder så blir man alltid som en unge. Et av disse er selvsagt desserten. Det er alltid desserten som er høydepunktet – prikken over i’en! Konrad’s Stout på 10,4% er naturligvis det jeg ser mest frem til i denne fireretters menyen. En russisk Stout brygget på pilsnermalt, karamellmalt, sjokolademalt, ristet bygg, havre og humlet med Chinook. Dette forventer jeg mye av!
Konrad’s Stout er mørk som den mørkeste mørketiden, svart som f… Et brunt skum som holder godt.
Duften er preget av nykvernet espresso, røyk og sjokolade – mektig og lovende!
Og smaken er virkelig i stil med forventningene. Her er det kaffe og sjokolade i bøtter og spann – det grenser mot en Baltisk Porter! Havren bringer en mykhet til den storslagne smaken. Den er godt humlet, men fint balansert. Etterhvert som man kommer ned i glasset åpner det seg nye smaker – lakris og melasse kommer sakte frem.
Konrad’s Stout har svært lite alkoholpreg på tross av den voldsomme alkoholstyrken – og i mine øyne er dette kronen på verket, en perfekt avsluttning på en fortreffelig 4 retters meny fra Lervig Aktiebryggeri! Det eneste som mangler nå er en sigar!
En absolutt klar 6′er på Konrad’s Stout. Denne skal jeg smake flere ganger.
At ikke denne menyen serveres over hele landet er en skam. Noe må snart skje med disse butikkjedene som styrer ølutvalget. Vi har så fantastisk gode øl i Norge, men dessverre er det nesten ikke mulig å få kjøpt dem noe sted!