Maredsous triple 10

Bare belgisk øl er belgisk øl!

Man forventer noe helt for seg selv når man har hentet opp en liten flaske med belgisk triple fra kjellern, og denne lever virkelig opp til forventningene. En triple er et sterkt øl som er brygget på tre ganger så mye av alt, untatt vannet. Dermed blir det sterkt og smakfullt.

Skummet er flott, men også denne faller litt for raskt. Fargen er amber og gir forventninger om litt mer maltsmak. En søtlig maltduft med anelse av honning, banan, et hint av sjokolade/karamell, litt frukt gir antydninger av at dette blir mye god smak. Og det smaker bare så nydelig – honning, himmelsk malt, frukter, – og en smak av alkohol er absolutt til stede, uten at den blir for påtrengende. Ølet er ettergjæret på flaske og karboneringen er meget behagelig.

Etter som det er en triple er det mye alkohol i ølet – 10% er mye, og det merkes en tydelig varme både i mage og hode av dette. Man drikker ikke en kasse av dette ølet! Men den ene flasken er en flytende åpenbaring av hva som er mulig å lage av humle, gjær, malt og litt sukker. De er ikke så opphengt i renhetsloven i Belgia – og de lager så mye bedre øl enn oss! Hvis reinkarnasjon er mulig vil jeg gjerne bli en belgier neste gang!

Løp og kjøp!

Snake Dog IPA

Der var det sannelig fredag igjen. Taco’n er fortært, bikkja er lufta og ungene er allerede inne i en lett sukker-rus på grunn av Cola og Is. Dermed ligger alt klart for helgens første test.

Denne gangen går ferden til Denver, Colorado, USA. Michael Jackson (altså ikke the king of pop – men den andre som også kalles Beer Hunter) omtalte USA som et av de desidert mest spennende områdene for øl. Grunnen til dette var eksplosjonen av nye mikrobryggerier, og at det ikke er en så konservativ bryggestil som det finnes i en rekke europeiske land.

Snake Dog IPA kommer fra Flying Dog Brewery som ble startet i 1983. De omtaler selv IPA’n som en Humlebombe og det er benyttet to amerikanske humlesorter – Columbus og Warrior – i ølet. IPA’n er også tørrhumlet. Og hvis du skulle lure på det: IPA er Indian Pale Ale, en ølsort som oppsto på grunn av eksporten til India. Man trengte en Ale som tålte litt lagring på turen. Resultatet ble en sterkere og mye mer humlet variant.

Allerede når jeg skjenket glasset oppsto det en lifflig humleduft i rommet. Skummet var lyst og fint, men falt litt raskt sammen. Aromaen er full av humledufter, dette tørrhumlete ølet har en masse spennende nyanser av blomstereng og harpiks – og jeg aner litt eikefat i duften. Man kan også ane en maltduft langt bak all humlen, men det meste drukner i kraftig humle.

Smaken er en eksplosjon av humle. Hvis du lurer på hvordan humle smaker, noe som man lett kan undre seg over hvis man bare drikker light-beer, sommer-øl, grill-pils etc, så er dette en fin måte å lære på. Men det er best at jeg advarer litt mot at du kan få deg en kraftig overraskelse. Dette er svært bittert for uvante ganer. Etter den voldsomme eksplosjonen er det nyanser av sitrus og gress – kanskje litt karamell i avsluttningen. En fin tørrhet fremhever totaliteten slik at det blir en meget god øl. Alkoholprosenten er på 7.1 og man kan ane en viss alkoholsmak i ølet, men ikke i en forstyrrende grad.

Dette er som nevnt en smaksbombe, ikke en øl for å drikke store mengder av. Men, når flasken var tom så ville jeg absolutt ha en til – dessverre hadde det lokale polet kun en sort IPA. Har du ikke smakte IPA så anbefales det absolutt.

Hjemmebrygget Ale vs Lager

En av de flotteste tingene ved å like godt øl er at det finnes så fantastisk mye godt øl der ute. Hjemmelaget øl er en opplevelse som du bør prøve. Aller best blir det jo hvis du brygger det selv (noe jeg selvsagt gjør). Fra min bryggerkompis fikk jeg en spennende øl “Black sheep”. Denne delte han opp i to og brukte alegjær på den ene og lagergjær på den andre. Dermed blir dette virkelig en spennende test på om jeg kan klare å finne en forskjell på disse.

Det første som slo meg var at det var en markant forskjell på skumfasheten i disse. Lagervesjonen var mer luftig, men falt raskt sammen. Ale’n var tettere og holdt lengre. Duften var nokså lik, men jeg syntes det var noe mer humle i lagerversjonen. Fargen og klarheten var identisk (dette er en meget mørk øl så det er litt vanskelig å bedømme klarhet).

Smaksmessig var det forskjell. Lager var mer søt enn jeg ville trodd, men var litt lite utfordrende ellers. Al’n hadde en rekke smaksmomenter som var mer spennende og utfordrende. Det var også en mer eleganse i sødmen til Alen en i Lageren. Humlesmaken var identisk så det var litt rart at lageren duftet såpass mye mer av humle. Kan dette komme av at Ale-gjær gir en rekke andre duftnyanser som skjuler litt av humlen?

Alt i alt – og neppe som et sjokk for meg som er en ale-fanatiker – Ale-versjonen var bedre. Mer balansert, mer utfordrende og mer spennende.

Gir ingen poeng denne gangen, men ser frem til en blindtest med hjemmebrygget vs. kjøpøl en gang i fremtiden. Utfordringen her blir å finne en kjøpøl og en hjemmebrygget som er nokså lik hverandre.

Haandbrygeriet Norse Porter

Endelig fredag – og det er på tide med litt prøvesmaking igjen.

Tok en tur innom polet og så på utvalget. Mitt lokale pol har noen stakkars få øl som står der. Ikke mye å velge i, men det som er der smaker jo stort sett nydelig. Tenkte egentlig på en IPA, men når jeg så Norse Porter fra Haandbryggeriet så tenkte jeg at det må jeg virkelig smake. Sist jeg smakte en porter fra Haandbryggeriet var det en skuffelse, men jeg var nokså sikker på at det var noe feil med den flasken jeg smakte (http://olsmaking.wordpress.com/2009/06/14/haandbryggeriets-porter/).

Skummet på denne var flott, holder lenge, mjukt, en fin lys brunfarge. Fargen er mørk som natten og lokker til en smak.
Duften er preget av nydelig malt, masse fine humletoner, litt citrus og røyk. En behagelig anelse av gjær.

Smaken er nydelig, kaffe, røyk, caramel, litt sitrus, og en masse smaker som jeg ikke klarer å plassere. Flott fylde. En meget velkomponert øl som jeg gjerne drikker flere ganger. Dette er en god øl for en fredagskveld – og denne gangen var den perfekt temperert.

Med andre ord: Haandbryggeriet lager gode portere – den forrige jeg smakte var nok en feilproduksjon.

Løp og kjøp!!

Mack Fatøl

Også i dag kom latskapen over meg. Med over 20 graders varme og tilnærmet vindstille så må det sies å være en fin dag for øldrikking i arktis! Dermed blir det ingen dommerskjema på dette ølet heller.

Dagens øl ble kjøpt på ICA. Hadde lyst på noe helt annet, men ettersom det var lite å velge imellom – og de somjeg hadde mest lyst på var varme – så ble det MAck Fatøl.

Så varmt som det er i dag så hastet det med en kald øl.

Som alltid når man åpner en norsk boks for massekonsum så er det lyst, lyst og atter lyst. Det dufter en del av lette og lite bitre  humler. Aner litt mer smak av humler enn i vanlige pils fra Norge. Smaken bekrefter dette – det er tydelig mer smakshumle her. Lite bitterhet og en betydelig restsødme. Skummet holder seg faktisk veldig bra. En fruktig øl. Boksen lover smak av nøtter, men det kjenner ikke jeg noe til.

Dette ølet var faktisk ikke helt borte vekk. Kunne tenkt meg mer bitterhet og kanskje litt mer tørrhet, da hadde det blitt en meget god pilsner.
Mack burde tørre å utfordre våre smaksløker litt mer. De lager allerede en trillion varianter av det samme lyse ølet. Hva med å lage noen mindre produksjoner beregnet på oss som liker litt mer smak?

Oppsummering: En helt grei øl med litt restsødme, endel smakshumle og litt fruktighet. Passer fint på verandaen på en varm sommerdag – men det er ikke et øl jeg ville ha servert til ølkjennere!

Weltenburger Kloster anno 1050

Av og til (eller nokså ofte faktisk) vil man slappe av med en god øl. I dag var den følelsen så sterk at jeg til slutt måtte gi etter og lete etter en godbit i kjellern.
Fikk en øl i bursdagsgave – og den går ned nå!

Siden dette er en dag for avslapping valgte jeg å glemme dommerskjemaet og heller formidle gleden av en god øl uten poengsummen i bakhodet. Ølet stammer fra Tyskland fra et bryggeri ved Donau som ble startet av noen benediktermunker i 1050. Dette gjør bryggeriet til verdens eldste klosterbryggeri.

Så var det tid for litt nytelse!

Ølet er lyst og fint – kanskje en anelse rødt i fargen. Skummet er relativt fyldig, men faller litt raskt sammen. Duften er meget god med mye malt og minner om hjemmebrygget øl. Fin smakshumle – kunne ha hatt litt mer bitterhet kanskje. Aner litt citrus i duften

Smaken er overraskende søt i forhold til fargen. Hadde nok forventet mer tørrhet og bitterhet, men dette er ikke ubehagelig – laangt ifra. På tross av at det kun er 5 % i denne så merkes en svak alkoholisk smak, noe som gir inntrykk av at det kunne ha vært en kraftigere øl. Det smaker av honning og litt citrus. Humlingen gir også et preg av blomstereng i smaken. Minner faktisk mye om en lys norsk bayerøl.

Totalt sett er dette en meget god øl for en fredagskveld. Skulle jeg ha gitt karakter på denne så hadde det blitt rundt 40 av 50 mulige (litt minus for skummet og for litt for mye restsødme etter min smak – for denne typen øl).

Old Engine Oil

Når man kjøper en øl som heter Old Engine Oil så forventer man at det skal være mørkt og smaksrikt. Og dette ølet levde opp til forventningene. Mørkt og masse smak – gammel motorolje!

Kjøpte denne på det finske Alko. Alkoholprosenten er 6%. Denne inneholder også havre,

Bouqet/Aroma:
God humleduft i dette ølet, en viss røyklukt, men manglet egentlig litt duft fra maltet. Kunne også ha hatt litt duft av gjær. 8 av 10 poeng.

Utseende:
Ølet lever opp til forventningene. Mørkt med god skumtopp – som holder lenge. 6 av 6 poeng.

Smak:
Et deilig, kraftig, mørkt og flott humlet øl. Et sjokoladepreg i smaken. Flott balanserte smaker. 19 av 19 poeng!

Kropp/fylde:
Det må bli 5 av 5 poeng også her – ingenting å trekke på denne.

Drikkbarhet – allment omdømme:
Nydelig øl, finner ingen åpenbare mangler i denne. Det eneste jeg kan si er at denne burde selges i større flasker !! 9 av 10 poeng.

Dette er nok en av de beste  jeg har smakt på lenge… Synd at polet ikke har denne i listen sin.

Totalt blir det imponerende 47 av 50 mulige.

Øl og fotball

I påvente av at NHL skal starte opp så må man jo se noe annet på TV. Av frykt for repriser på kjedelige og dårlige landskamper så var det godt å ta med seg en øl når jeg benket meg opp foran landskampen mellom Skottland og Norge.

Dette kan umulig bli en bra kamp, tenkte jeg. Og det var da voldsomt hvor feil man kan ta. Dette kommer man til å huske lenge – ikke minst takket være dommeren. Vel, hvordan gikk det med øllet?

Denne gangen hadde jeg plukket med meg Ringnes Bayersk. Og for å si det på en pen måte: Fotballkampen var mye bedre enn øllet. Det var kjedelig, tamt og … kjedelig. Forventet litt mer kraft i den, litt mer av alt -liksom.

Hadde tenkt å ta en liten test, men ettersom kampen ble så spennende så ble det ikke tid til det. Tror heller ikke det hadde blitt noe særlig pent å si om Bayersk. Nå har jeg smakt den – og lar den heretter få stå i fred. Det var like mye bayersk over denne som det er Pizza over Grandiosa’n.

Men, øl og fotball passer godt sammen – bare synd at jeg ikke hadde en bedre øl til en slik storkamp.

Når får vi lov til å brygge og selge skikkelig øl i Norge?

Nå er det jo snart valgkamp, og jeg tviler på at valgkampen i år blir preget av øl-politiske standpunkt. Det nærmeste man kanskje kan komme er utspill om at alkoholen må bli billigere. Men det er vel egentlig ikke det som betyr mest. Det visktigste er at utvalget må bli bedre. Jeg ønsker meg skikkelig øl i butikkene. Hvorfor ikke åpne opp for at mikrobryggerier skal kunne selge sine øl både via mikrobryggeriet og til butikker. Det er muligheter i dag – og det svært gode norske mikrobryggerier som Nøgne Ø og Haandbryggeriet – men de er der fordi de er stae og ikke gir opp. Med en mer fleksibel politikk som gir folk muligheter til å smake på ekte lokalprodusert øl ville nok det ha vært et mikrobryggeri i de aller fleste småbyer.

I dag fremstår USA og Canada som de mest spennende landene i ølsammenheng. Mye av dette skyldes de såkalte Craft Brewers. (se video under…)

Jeg håper vi en dag kan se like spennende tendenser også i Norge. I mellomtiden får man jakte videre på gode øl på pol og butikk (og det er mye bra der). Men i kveld skal jeg åpne en ekte hjemmelaget Ale – men, siden jeg har laget den selv så kan jeg vel ikke gi den poeng – det blir litt inhabilt. Men god er den!!

Ha en fin helg!

Skovlyst Indian Pale Ale

Skovlyst er et relativt nytt bryggeri i Danmark som allerede har gjort seg bemerket blant danske ølhunder. Bryggeriet ble startet i 2004 og har i dag et særdeles godt rykte for sitt belgiske hveteøl og sin IPA. Denne testen ble gjennomført i Danmark etter en lang og fin dag inne i Nykøbing F. En nydelig liten by, hvor jeg særlig anbefaler et besøk i http://marius.mariusmortensen.dk/ – her finner mange godbiter for de som liker å smake på ulike ølsorter.

Over til testen:

Aroma/boquet – 8 av 10
Her dufter det sitrus og blomstereng, masse gode humledufter – et fint lite hint av gjær. Delikat og forlokkende.

Utseende – 5 av 6.
Lyst og klart, mye flott skum, men dette sank litt for raskt sammen.

Smak – 17 av 19
Dette må være bort i mot det mest perfekte humlete ølet jeg har smakt. Flott og fin bitterhet – og en fantastisk smak av blomster og sitrus.

Kropp/fylde – 5 av 5
Det er ingenting å si på dette ølets fylde. Det smaker som det lukter, nydelig.

Drikkbarhet og alment omdømme – 9 av 10
Dette er et meget godt øl. Det passet helt perfekt i en deilig varm dansk sommernatt.

Totalt 44 av 50.

Et øl i den absolutt øverste divisjon – har egentlig ikke noe annet å si om dette ølet en at det er synd jeg ikke har en kasse av denne.